Musikken bak Breendonk - Intervju med komponist Raymond Enoksen

Med et preparert piano, cello og et nært samarbeid mellom komponist, regissør og klipper har Raymond Enoksen skapt musikken til den nye belgiske dramaserien Breendonk. Arbeidet ble også starten på en ny måte å jobbe med filmmusikk på – en metode han selv kaller kanvasmetoden.

Raymond Enoksen har i snart 20 år komponert musikk til en rekke ulike produksjoner. De siste årene har han blant annet arbeidet med film, TV, dokumentarer, teater og reality-TV. I april 2026 mottok han Gullrutens fagpris for beste originalmusikk til Monsen og nasjonalparkene, og i september ble han også hedret for arbeidet sitt med reality-TV under Reality Awards.

Selv om han har vært en produktiv komponist gjennom store deler av karrieren, er ikke priser noe han har jobbet målrettet mot.

– Jeg har aldri jaget priser eller vært motivert av dem, men jeg er glad for at jeg får dem så sent i karrieren. Jeg har jo holdt på i snart 20 år uten så mye som en nominasjon, så det er veldig gøy å få litt oppmerksomhet nå. Som en slags anerkjennelse av at man gjør noe riktig og har betydd noe for folk. Det setter jeg veldig stor pris på!

For tiden holder Enoksen til på Stabekk i Bærum, der han har bygget et spesialtilpasset studio for filmmusikk. Arbeidsdagene er travle, med flere produksjoner på gang samtidig og premierer og arrangementer både i Norge og utlandet.

Når han trenger en pause fra musikken, er det imidlertid familien som står i sentrum. Han forteller at han og familien gjerne reiser og opplever nye ting sammen, og at han også finner mye glede i å følge sønnens fotballinteresse. I tillegg er gaming en viktig del av fritiden.

– Jeg ELSKER å game og ha unike spillopplevelser. Det er også den mest sosiale plattformen jeg har for å holde ukentlig kontakt med vennene mine.

Et mørkt musikalsk univers

Breendonk er en helt ny belgisk dramaserie som hadde premiere 15.oktober, som utspiller seg under andre verdenskrig. Serien utforsker blant annet kjærlighet, moralske valg og menneskets evne til både å utøve og tåle brutalitet.

Enoksen ble involvert gjennom den norske medprodusenten, som bidrar med både økonomiske og kreative ressurser til produksjonen. Musikk og lyd var blant oppgavene som ble lagt til Norge, og etter at flere komponister ble foreslått for regissørene Kevin Janssens og Filip Lenaerts, falt valget på Enoksen. Janssens har også hovudrolle i serien.

Samarbeidet foregikk hovedsakelig digitalt, med ukentlig kontakt med regissørene og klipperne. Regissør Kevin Janssens reiste også til Trondheim for å overvære innspillingen av musikken.

Fra starten hadde regissørene tydelige tanker om det musikalske uttrykket. 

- De ønsket organisk og nær musikk. Få strykere og man ville høre lyden av at de omtrent pustet på opptaket. Der føler jeg vi lykkes med å utvikle en musikk som levde opp til deres forventninger samt at det fungerte veldig godt til bildene og narrativet. Det viktigste var at musikken måtte fortelles ut i fra veldig bestemte perspektiver som regissørene ønsket og det var tidvis utfordrende. Men det er gøy at man vil ha musikk organisk, ekte og nært. Usminket vil jeg si, forteller Enoksen.

Han beskriver Breendonk som en krevende serie å komponere musikk til. Det mørke universet gir begrenset rom for store følelsesmessige kontraster, selv om historien også rommer kjærlighet og håp.

– Grunnleggende er det en serie om moralske valg, kjærlighet og menneskets evne til å utøve samt tåle brutalitet. Den gjennomgående grunnpsykologien, selv i spennet mellom kjærlighet og brutalitet, er nokså mørk og tung.

Utfordringen ble derfor ikke bare å understreke det som skjer på skjermen, men å finne et musikalsk uttrykk som kunne formidle karakterenes indre liv og historiens moralske kompleksitet uten å gjøre følelsene for entydige.

Piano med skruer og bolter

For å skape seriens musikalske identitet tok Enoksen i bruk et preparert piano. Ved å plassere skruer og bolter mellom strengene endres instrumentets klang, og resultatet blir mer uforutsigbart enn lyden fra et tradisjonelt piano.

For filmen brukes denne klangen særlig til å ramme inn nazistenes brutalitet, spenning og uro. Sammen med eksperimentelle spilleteknikker på cello skaper det et nervøst og urolig musikalsk landskap.

Celloen får samtidig en sentral rolle i de mer personlige delene av fortellingen.

Et eget motiv for cello og piano representerer kjærlighet og håp, men instrumentet begrenses ikke til én bestemt følelse. Det brukes også til å uttrykke sorg og samvittighet knyttet til hovedkarakterens moralske valg. Slik blir celloen et musikalsk symbol på tvetydighet. Den uttrykker både det karakteren føler, og usikkerheten rundt karakterens egen oppfatning av hva som er rett og galt.

De ulike historielinjene har dessuten sine egne akkordprogresjoner. Karakterene og relasjonene gjenspeiles gjennom melodisk tematikk, instrumentasjon og ulike musikalske lydikoner. Samlet bidrar disse elementene til å forme seriens musikalske uttrykk.

Nyanser og teksturbasert landskap

På Breendonk samarbeidet Enoksen med TrondheimSolistene, som han har utviklet et lengre samarbeid med over tid. Valget henger sammen med en interesse for et mer nedstrippet og klangorientert uttrykk.

Etter å ha arbeidet mye med fullt orkester har han blitt stadig mer opptatt av hvordan små strykergrupper kan integreres i et landskap av synthesizere og teksturer.

– Jeg er inne i en fase hvor jeg er veldig opptatt av de klanglige nyansene i få strykere integrert i et mer syntetisk synth- og teksturbasert landskap. Dette har formet mitt generelle uttrykk om dagen.

For Enoksen er Øra Studio og TrondheimSolistene det beste oppsettet i Norge for innspilling av filmmusikk med små ensembler. Han trekker frem gode prosjektledere og supervisors, fleksibiliteten og tilliten som har vokst frem gjennom flere samarbeid.

Han dirigerer også selv når innspillingen foregår seksjonsvis og det er rom for å utforske ulike uttrykk og ta flere opptak. Det handler ikke nødvendigvis om å dirigere fordi musikken krever det, men om å kunne forme klangen i øyeblikket.

– Man kan løfte noe ut over det notene kan representere, og det liker jeg.

Etter at musikken er spilt inn, arbeider han videre med miksen. Øra Studio står for premiksen, før Enoksen tar materialet videre i sin egen prosess. Han liker å være involvert i de fleste delene av produksjonen, fra komposisjon til det ferdige lydsporet.

«Kanvasmetoden»

Det mest interessante resultatet av arbeidet med Breendonk er kanskje ikke et bestemt instrument eller et musikalsk tema, men en ny arbeidsmetode.

Enoksen forteller at serien åpnet veien for det han selv kaller «kanvasmetoden». I stedet for å vente med å involvere klipper og regissør til musikken er ferdig komponert og spilt inn, lar han dem arbeide aktivt med materialet tidligere i prosessen.

Først komponerer han musikken til en hel episode. Deretter sender han utvalgte deler til klipper og regissør, som får frihet til å eksperimentere med de ulike lydsporene – eller stems, som de kalles.

De kan flytte musikalske elementer mellom scener, hente ut deler av en sekvens eller prøve materialet i nye sammenhenger. Deretter sender de resultatet tilbake til komponisten, som gjør de siste justeringene før notene ferdigstilles og musikken klargjøres for innspilling.

Enoksen opplever at denne prosessen ikke bare gir regissørene større frihet, men også kan føre til musikalske løsninger han ikke selv ville ha kommet frem til.

– Det meste beholdes, men de gjør ofte noen veldig interessante grep. De ser oftest gode musikalske løsninger som jeg ikke ser.

For en komponist som gjerne vil ha hendene sine borti de fleste delene av produksjonen, innebærer metoden også å gi fra seg noe av kontrollen. Musikk som allerede er gjennomkomponert, blir et materiale andre kan forme videre.

– Dette med å tørre å gi fra seg musikken sin og la regissør og klipper få låne børsten og male litt selv med mine farger, er en veldig spennende måte å jobbe på.

Det er en interessant utvidelse av komponistrollen. Musikken blir ikke bare noe som leveres til produksjonen, men et materiale som utvikler seg i samspill med dem som forteller historien gjennom bilder og klipping.

Nye prosjekter i vente

Selv etter nesten to tiår i bransjen fortsetter Enoksen å utforske nye måter å arbeide på. Breendonk har gitt ham et nytt verktøy i møte med regissører og klippere, samtidig som prosjektet passer inn i en musikalsk retning han allerede er opptatt av: færre strykere, større nyanser og et mer teksturbasert uttrykk.

Fremover venter flere ulike produksjoner. På intervjutidspunktet arbeider han blant annet med en ny sesong av Familien Nerdrum, en større dokumentarserie for NRK, en spillefilm, et teaterstykke og to nye realityserier.

Med en travel hverdag og flere produksjoner på gang er det kanskje nettopp variasjonen som holder arbeidet spennende. Men i Breendonk er det særlig den nye arbeidsmetoden som skiller seg ut: en prosess der komponisten ikke bare skriver musikken, men også åpner opp for at andre kan være med på å forme den.

Og noen ganger kan det være nettopp når man gir litt slipp på kontrollen, at nye musikalske muligheter oppstår.

Breendonk kommer på NRK mot slutten av året.